Arkitektur i Tyrkia
Tyrkia har en variert og rik arkitektur som reflekterer ulike perioder i historien, fra romersk og bysantinsk tid til Det osmanske riket fra 1300 til 1922 og til etableringen av den tyrkiske republikk i 1923 og utviklingen etter 1923.
Før Det osmanske riket
Et av de frygiske monumenter er restene etter kultstedet Hierapolis-Pamukkale, som i 1988 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste. Greske og romerske ruiner finnes blant annet i Izmir og de nærliggende ruinbyene Efesos og Pergamon.
I Istanbul finnes det en rekke sentrale monumenter fra den bysantinske perioden. I en klasse for seg er Hagia Sofia (532–37), som ble oppført etter planer av de greske arkitektene Anthemis og Isidoros. Det kuppel dekkede sentral rommet ble senere et fast innslag i de ortodokse kirkebygg. Etter den pietistiske ikonoklasmen begynte en ny blomstringstid for arkitekturen på 800-tallet. Et av de fineste eksempler på sen-bysantinsk arkitektur er kirken som var viet til Kristus Frelseren (1270–1332). Til de mest spektakulære monumenter utenfor Istanbul hører kirkene og klostrene i Göreme-dalen, hugd ut av steile klippeformasjoner, med malte dekorasjoner på huleveggene datert til 700–1300.
Det osmanske riket 1300-1922
Flere av hovedverkene i tyrkisk arkitekturhistorie stammer fra 1500- og 1600-tallet. Bildene viser Sultan Ahmed-moskeen (Den blå moské) i Istanbul. Den ble bygd av Mehmet Aga for sultan Ahmed 1 1609–16. Moskeen har et uvanlig vakkert interiør, der veggene, som er gjennombrutt av 260 vinduer, og den store kuppelen er dekorert med blå grønn fajanse
Den Blå Moské er den eneste moskén i verden med seks minareter. Moskéen ligger sentralt og dominerende plassert i hjertet av Sultanahmet-bydelen.
Navnet Den Blå Moskè, viser til det praktfulle interiøret, skapt vesentlig av Iznik-flise-arbeider i praktfulle blåfarger, med motiv og ornamentikk av blomster og trær. 250 vinduer med glassmalerier sørger for en praktfull belysning over den enorme teppebelagte gulvflaten.
Den vakkert, dekorerte domen er 23,5 meter vid og rager 43 meter. Gravstedet til Sultan Ahmet I og hans kone Kosem, befinner seg nær moskéen.
Ved nordøst-veggen ligger Imperie-paviljongen, som i dag rommer Vakiflar teppe- og Kilim-museum.
Den Blå Moskée er kontinuerlig åpen, kun stengt for turister under de daglige bønnestundene.
I de mørke kveldstimene er moskeen et særlig vakkert skue, med de praktfulle minaretene og domen badet i flombelysning fra tallrike lyskastere.
Kappadokia
Kappadokia var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia. Området ligger mellom svartehavskysten i nord og Taurus-fjellene i sør samt elvene Halys i vest og Eufrat i øst. Navnet Kappadokia kommer opprinnelig fra gammelpersisk og betyr «landet med de vakre hestene».
Ved soloppgang fylles himmelen i Kappadokia med ett hundre luftballonger. Om morgenen er lufta kjølig og vindene rolige: perfekte forhold for varmluftsballonger.
Ballongene kan beskues fra flere steder i Kappadokia, og mange av hotellene i småbyen Göreme er plassert slik til at man kun trenger å gå i noen minutter for å komme til et fantastisk utsiktspunkt.
Foruten ballongene, er klippelandskapet omkring Kapadokkia noe av det mest forbløffende naturen har frembrakt, og er i seg selv verdt reisen.
Tusenvis av år med vulkanutbrudd og skarpe vinder har slipt sandsteinene om til kolossale formasjoner som skyter opp av landskapet.
Nasjonalparken i Göreme står oppført i UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
About Post Author
